Om bærekraftig kommunikasjon!

Hei, du som leser dette!

Da har vi kommet inn i august, og denne uka er jeg som sagt tilbake på jobb igjen.  

Jeg har to jobber og deler tiden min mellom Flux, et sakprosaforlag og idéhus, hvor jeg jobber med å utvikle og gjennomføre dialogkurs, og praksisen min som gestaltterapeut.

Denne uken startet med en tredagers strategisamling med Flux i Rendalen, dvs. laangt oppi skauen, he he

Det var en skikkelig fin start på jobbhøsten for min del. Masse skog, kuer og hester på beite, og vi fikk til en fjelltur med vid utsikt. Og så jobb, da!

I jobben som dialogfasilitator hjelper jeg mennesker og organisasjoner med å kommunisere på en mer dialogisk måte.

Hva betyr det egentlig, tenker du kanskje? 

Dialog slik jeg jobber med det i Flux, er en samtaleform, til forskjell fra f.eks debatt og diskusjon.

Og ettersom jeg har jobbet med dialog som samtaleform, har det gradvis også blitt en holdning, en måte å være på i verden.  

Dialog etter Flux-metoden bygger på fire ferdigheter.  

Den første er å lytte på tre ulike nivåer. Når vi snakker med noen, har vi lett for å lytte mest til oss selv. Hva settes i gang i meg når jeg hører det jeg hører? Hva får jeg lyst til å si? Osv. Dette kaller vi lyttenivå 1. 

Hvis jeg er veldig opptatt av dette, går jeg gjerne glipp av det som faktisk blir sagt. Så når jeg snakker om å lytte, så mener jeg å lytte til det som blir sagt, uten å fokusere på hva jeg skal si etterpå. Dette er lyttenivå 2. 

Ikke minst er det viktig å lytte på et meta-nivå, hva er det som kommuniseres på en ikke-verbal måte, eller er det kanskje noe som ikke blir sagt? Dette er lyttenivå 3.  

For å virkelig lytte, krever det at vi lytter på alle disse tre nivåene. Øvelse gjør mester!

Den neste ferdigheten er å møte.

Med en dialogisk holdning, møter jeg det som blir sagt med åpenhet, nysgjerrighet og respekt.

Det er så fristende å prøve å overbevise den du snakker med om å mene det samme som deg, eller å gå til løsning; fortelle hva personen bør gjøre.

Med en dialogisk holdning er du nysgjerrig.

Hvis noen sier eller mener noe du synes er heelt off, så kan du likevel være nysgjerrig! Hva er det som gjør at personen mener dette? Hva har personen opplevd?

Hvis du fokuserer på å prøve å forstå hvorfor personen mener det han mener, i stedet for å prøve å overbevis ham om det motsatte, så kan du få mange nye innsikter.  

Teksten fortsetter etter bildene.

Den neste ferdigheten er å utsette. Hvis noen sier noe, får vi gjerne en impuls, eller reaksjon. Dette har jeg skrevet om tidligere i sommer. Å handle fra et reaktivt sted.  

Ved å utsette det du skal si litt, kjøper du deg tid til å ta stilling til hvilke antagelser og vurderinger du baserer deg på i øyeblikket. 

Særlig det med antakelser synes jeg er spennende. Dette at vi antar mange ting, som vi egentlig ikke vet, og at vi forholder oss til andre og til verden basert på det vi antar; gjerne uten å sjekke ut om det faktisk stemmer. 

Siste ferdighet er å uttrykke ditt oppriktige bidrag til samtalen. Dialog betyr ikke at du skal lytte i all evighet. Det handler også om at du skal uttrykke ditt unike bidrag til samtalen, og til verden.  

MEN det har ingen hast. Før du setter i gang med å uttrykke deg, så er det fint å ha fokus på å lytte, å møte den andre med åpenhet, nysgjerrighet og respekt, og å utsette, slik at du unngår å snakke fra et reaktivt sted.  

Og husk at du trenger ikke å bli enig med noen, og du trenger ikke å overbevise noen om å mene det samme som deg. Du trenger kun å uttrykke ditt oppriktige bidrag, slik at andre kan bli inspirert av deg.  

Og jo mindre knyttet du er til å overbevise, eller til hva som skal komme ut av samtalen, jo tydeligere vil du sannsynligvis bli overfor den andre.  

Har du lyst til å teste ut å kommunisere på en mer bærekraftig måte? 

Neste gang du snakker med noen, sjekk ut om du faktisk lytter til den andre, eller om du kun har fokus på deg og det du ønsker å si. 

Legg merke til om du møter det som blir sagt med åpenhet, nysgjerrighet og respekt, uavhengig av om du er enig i det som blir sagt eller ikke.  

Utsett gjerne det du skal si litt, slik at du kan ta stilling til hvilke antagelser du legger til grunn, og også eventuelle vurderinger. 

Og ikke minst, uttrykk ditt unike bidrag til samtalen, men gjør det fra et aktivt, ikke reaktivt sted. Og uten å skulle overbevise den andre om at du har rett. Det viktige er at du uttrykker ditt bidrag.  

Noen ganger trengs det kanskje at du argumenterer for en sak. Da snakker vi om debatt eller diskusjon.

Dette er fine samtaleformer hvis en samtale må føre til en avgjørelse. Noen ganger kan det også være fint å lytte til en monolog, f.eks. på teater eller standup.  

Men i de aller fleste situasjoner er dialog etter min mening den mest bærekraftige samtaleformen.  

Bærekraftig for deg, for den andre, og spør du meg, for verden. Hvis målet mitt er å reprodusere mine egne standpunkter, forblir bevisstheten min på status quo.  

Hvis jeg derimot møter andre med åpenhet, nysgjerrighet og respekt, kan jeg kanskje utvide bevisstheten min. 

Og som jeg har vært inne på så mange ganger nå, økt varhet og bevissthet åpner opp for nye valgmuligheter, og nye måter å gjøre ting på.  

Dette igjen vil gi det nye resultater. For hvis du gjør noe nytt, får du også nye resultater. Hvis du fortsetter å være og å gjøre det samme, vil resultatet også forbli det samme over tid.  

Som vanlig hører jeg gjerne hva som skjer med deg når du leser dette, enten det resonnerer med deg eller ikke. Trykk i så fall på svar-knappen og skriv i vei! 

Hvis du har lyst til å lese mer om Flux og dialog-arbeidet vårt, kan du klikke på denne lenken.  

Riktig god helg etter hvert, og så høres vi neste uke! 

Klemmer, Øystein