Når kjenner du deg som DEG?

Hei, du som leser dette!

Siden sist har jeg hatt en intens opplevelse av inspirasjon og en følelse av å være meg.

Jeg fikk en innskytelse om å stoppe et døgn på veien ned fra fjellet, nærmere bestemt på en gård ved Mjøsa, hvor de tar imot gjester.  

Jeg så noen bilder på Instagram og kjente umiddelbart at dette stedet resonnerte med meg på et dypt plan.

Mannen min var skeptisk og mente det var bedre å dra hjem. Før ville jeg kansje ha blitt med på det, men jeg kjente at dette var viktig. Så jeg stod på mitt.

Og for en opplevelse det ble, jeg ville ikke ha vært den foruten! 

Gården lå vakkert plassert på en høyde, med utsikt over Mjøsa og det bølgende og frodige kulturlandskapet rundt.

Huset var gammelt og sjelfullt, og omkranset av store gamle trær. En oase.

Det var ikke utpreget billig, eller dyrt; la oss heller si at det var kostbart. Som sagt er jeg ikke opptatt av å bruke minst mulig penger, men av hva det brukes på.

Det var ingen lyder av trafikk eller annen støy, kun lyden av insekter, svak vind og fugler …

Jeg kunne ha skildret dette i det uendelige, men det viktigste er at dette miljøet føltes 100 % meg, jeg kjente meg som meg. Og jeg ble så inspirert.

Ikke lenge etter at vi hadde sjekket inn, hoppet jeg ut i Mjøsa og lå på ryggen og fløyt rundt i sola ...  

Og her tenker jeg det er mye info til meg om mine verdier og hva som gjør meg glad!

Et rom med utsikt …

Gjennom livet har jeg hatt flere større og mindre opplevelser som har gitt meg en bevisst erkjennelse av at dette er veldig MEG.  

For noen år siden drev jeg et firma, vi holdt på med hjem-innredning. Og det føltes i starten riktig fordi jeg er veldig opptatt av omgivelser, stemninger og atmosfærer.

Det startet med at jeg jobbet i et firma som gikk konkurs, så jeg valgte ikke aktivt å starte et firma, det var en mulighet som dukket opp.

Jeg eide firmaet sammen med flere andre, og det var flere faktorer som gjorde at jeg ikke følte meg helt som meg, eller at firmaet var helt meg.

Det handlet først og fremst om at vi hadde butikk og var avhengig av salg av tekstiler, tapeter, møbler, lamper osv.

Vi hadde noen av verdens beste leverandører på feltet. Varene var kostbare, veldig kostbare.

Jeg likte best å gjøre prosjekter, selge tiden og idéene mine, sette sammen gammelt og nytt, billig og kostbart.

Jeg prøvde å rasjonalisere det bort og tenkte at jeg var daglig leder for et konsept, og at dette var en rolle, og at det var noe annet enn meg ...  

På samme tid skaffet jeg meg en gammel tresnekke, noe som var helt irrasjonelt, da jeg var veldig travel med å drive dette firmaet.

Slike irrasjonelle innfall er spennende! Jeg var ikke på utkikk etter noen båt, den dukket bare opp i en feed via finn.no og skulle gis bort.

Og den snakket til meg.

Mange ville ha den, og da jeg ringte, var den allerede gitt bort …

Jeg sa at dersom noe uforutsett skulle skje, måtte eieren ringe meg med én gang. Han forsikret meg om at lista over potensielle eiere var lang, og at jeg nok hadde ringt for seint …

Men denne båten skulle til meg. Lang historie kort, før jeg visste ordet av det, hadde jeg en båt som måtte hentes, og jeg hadde ikke båtplass eller transport …

Men alt ordnet seg, “nød lærer naken kvinne å spinne” .... Og plutselig hadde jeg både båtplass og en plan for transport.

Dette var på våren, og spådommene fra venner og kjente om at båten kom til å ende som et St Hans-bål var mange; den var gammel og medtatt. 

I løpet av sommeren hadde båten blitt nesten helt tett, og til slutt fikk jeg den gamle motoren til å gå, stikk i strid med alle spådommer!

Jomfrutur sommeren 2016

Denne sommeren brukte jeg mye tid og krefter på å skrape, olje, tette sprekker osv. Og dette arbeidet foregikk ved fjorden. 

Etter hvert satte jeg mer og mer pris på dette, å dra og jobbe med båten, ved sjøen. Ha med mat, spise ute. Og jeg kjente tydelig at dette var SÅ meg.  

Ved båten gikk tiden av seg selv, jeg opplevde til og med at det ble mørkt rundt meg, uten at jeg merket det … 

Samtidig ble kontrasten til rollen som daglig leder enda tydeligere for meg, at jeg ikke kjente meg som meg.  

Da jeg endelig fikk en erkjennelse av at jeg ikke kunne fortsette, hadde det gått så langt at jeg var helt utmattet, eller utbrent om du vil. 

Kroppen hadde prøvd å si stopp i lang tid, og jeg prøvde å distrahere meg fra dette ubehaget ved å rasjonalisere det bort.  

I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde lyttet til kroppen mye før, og at jeg hadde turt å være åpen om hva som var min sannhet. 

Ikke minst skulle jeg ønske jeg hadde oppsøkt hjelp fra en coach eller terapeut i denne prosessen som leder.  

Og når det er sagt, så er jeg ikke fan av å angre på det jeg har gjort, så jeg fokuserer på at det var gøy at jeg satte i gang i utgangspunktet!

Selv om jeg mistet meg selv på veien, så fant jeg tilbake til meg selv igjen til slutt!

Og på veien staket jeg ut en ny, og mer bærekraftig kurs for livet mitt. Det startet med yoga-utdanning, og gikk etter hvert over i terapi-utdanning. 

Og nå sitter jeg her og skriver dette … 

Hver gang jeg finner tilbake til meg selv og min sannhet, så tenker jeg at Nå skal jeg ALDRI miste meg selv igjen!

Og så skjer livet ... 

Valg kan være veldig vanskelig, særlig når det er noe som føles avgjørende, og vi må passere en terskel. 

Og jeg lurer på om vi mennesker ofte kompliserer valgene ved å unngå ubehag …

Når vi står overfor et vanskelig valg, går vi ofte til hodet. Eller jeg gjorde i hvert fall det. 

Og så prøvde jeg å drøfte med meg selv, for og imot, frem og tilbake. 

Jeg gikk til fortrolige venner og diskuterte med dem, frem og tilbake. 

Og premisset var alltid at jeg ikke visste. Jeg prøvde å finne svaret, ved å anta at jeg ikke visste.  

Og så tror jeg mer og mer at vi HAR svaret, hvis vi kobler oss på kroppen; fysiske fornemmelser og intuisjon, og tør å kjenne etter hva svaret er, uten å gå til løsning og resultat. 

Enten det gjelder en relasjon, en jobb eller noe annet, spør deg selv; er dette fortsatt sant og levende for deg, eller er det egentlig noe som har vært, og som ikke lenger er?  

Hvis du starter i den enden, så kan du heller bruke energien din på å finne en vei videre for det som er sant for deg. 

Hva må du nå gjøre for å ta vare på deg og de involverte i dette? 

Og så har du kanskje ikke svarene, og du vet ikke hvor du skal, men du navigerer etter hva som er sant for deg. 

I de senere årene har jeg hatt så mange fine opplevelser med dette. At jeg har startet eller avsluttet noe, jobb, relasjoner + + 

Ikke basert på et rasjonelt resonnement om hva som skal bli resultatet, men mer en fornemmelse av at det er sant og riktig.  

Turen jeg startet denne e-posten med er et lite, men kraftfullt eksempel på dette. 

Før hadde jeg mer “attachment to outcome”, som jeg ofte hører amerikanske coacher si. Altså jeg hadde en forventning om hva som skulle komme ut av noe. 

Nå kan jeg stille meg mer åpen og undrende, og hvis noe kjennes sant og levende for meg, så er det nok svar, og så venter jeg i spenning hva som skal utfolde seg, i vissthet om at det er sant for meg.  

Og jeg har erfart gang på gang, at når jeg går etter det som føles sant og levende for meg, så skjer de utroligste ting!

Jeg ledes inn på nye veier, ny inspirasjon, som igjen gjør at jeg føler meg mer som meg selv. Uten at jeg visste på forhånd at det var akkurat hit jeg skulle ...  

Det å kjenne igjen hva som er sant for deg, i alle støyen fra andres forventninger og behov, er ikke lett, det krever varhet og bevissthet, og det er noe du lærer gradvis, over tid. 

Dette er noe jeg er veldig opptatt av som terapeut, og som jeg ønsker å bistå enda flere med i tida som kommer.  

Når du skal over viktige terskler, kan det være avgjørende å ha noen som er med deg i denne prosessen. 

Jeg kan hjelpe deg med å utforske hva som er sant for deg, og hva som er andre sitt, eller som er støy. 

Jeg står på sidelinja og heier på deg, og går ingen steder.  

Hvis du vil leser mer om hvilke ulike tjenester jeg tilbyr, kan du klikke på denne lenken og gå til “Tjenester”.

Og som sagt tidligere, holder jeg på å utvikle et eget kurs som handler om å komme mer i kontakt med det som er sant, naturlig og bærekraftig for deg. Mer om dette senere. 

Riktig god helg, og så høres vi neste uke! 

Øystein